Tilsyn på private (mindre) avløpsanlegg

Karlsøy kommune er pålagt å føre tilsyn med mindre avløpsanlegg.

Målet med kommunens tilsyn, er å få ryddet opp i avløpsanlegg som har mangler, slik at utslipp fra private avløp ikke skal gi helseplager eller føre til uakseptabel forurensning av vassdrag og kystområder i kommunen. For å nå disse målene vil vi kartlegge alle mindre avløpsanlegg for å finne ut om de enkelte anleggene oppfyller krav i utslippstillatelse og forurensningsforskrift. Avløpsanlegg hvor det avdekkes mangler vil få pålegg om utbedring.

Tilsyn med mindre avløpsanlegg vil i grove trekk gå ut på følgende:

• Gjennomgang og systematisering av dokumentasjon og registreringer for hvert enkelt avløpsanlegg.
• Utsending av spørreskjema dersom vi mangler opplysninger. 
• Årlig kontroll og oppfølging av tømmerapporter og servicerapporter.
• Fysisk kontroll av hele anlegget ved tømming og/eller ved planlagt anleggskontroll. Kontrollen vil bli gjennomført med tre til fem års mellomrom, avhengig av anleggstype. (som hovedregel vil anleggskontroll bli varslet i forkant). Anleggskontrollen skal blant annet avdekke om:
  • anlegget fungerer som det skal
  • anleggseier bruker anlegget i samsvar med utslippstillatelsen
  • anlegget er bygget i samsvar med utslippstillatelsen
• Vurdere tømmefrekvens og tilgjengelighet.
• Prøvetaking av utslipp og kontroll av utslippspunkt.
• Kontroll av synlig forurensning, lukt eller annen sjenanse fra anlegget.
• Utarbeide tilsynsrapport.
• Oppfølging av anlegg som ikke fungerer som de skal, med pålegg om retting.

Kommunestyret i Karlsøy har vedtatt å innføre gebyr for tilsyn med private (mindre) avløpsanlegg fra og med 2019. Det årlige beløpet (2019) er på kr. 687,50. Gebyret skal betales for eiendommer med innlagt vann, og som ikke er tilkoblet kommunalt avløpsnett. Dette er et årlig beløp som skal finansiere alt arbeid kommunen utfører for å hindre forurensning fra mindre private avløpsanlegg.

Summen, som betales i det årlige gebyret, er en delsum basert på kostnadene det innebærer å drive med tilsyn. Størrelsen på gebyret settes slik at beløpet samlet ikke overstiger kommunens faktiske kostnader ved tilsynsordningen. Etter forurensningsloven § 52a, har ikke kommunen anledning til å tjene penger på tilsynsgebyr. Det føres derfor særskilt regnskap for tilsyn med private (mindre) avløpsanlegg. Dersom dette regnskapet ett år viser overskudd, må så må kommunen de neste årene sette ned tilsynsgebyret.

Gebyrsatsene finnes i gjeldende gebyrregulativ for Karlsøy kommune. Dette vedtas årlig av kommunestyret.

Boliger/fritidsboliger med innlagt vann (kommunal- eller privat vannforsyning), og som ikke er tilknyttet kommunalt avløp, blir påført et nytt gebyr på kr 687,50 for kommunens arbeid med kontroll/tilsyn av avløpsanlegget.

Bygninger som ikke har innlagt vann (f.eks. har vann til yttervegg og biologisk toalett), skal ikke betale dette gebyret. Det samme gjelder dersom boligen er tilknyttet kommunalt avløp eller privat renseanlegg som dekker mer enn 10 boliger.

Eiendommer som er ubebodd i mer enn et kalenderår kan søke fritak fra å betale tilsynsgebyr.

Forutsetning for å få slikt fritak er at anlegget (slamavskiller/-tank/renseanlegg) tømmes fullstendig og boligen er frakoblet vannforsyning.

Som dokumentasjon er det tilstrekkelig at kommunen mottar tømmerapport fra kommunens slamentreprenør og at godkjent rørlegger stenger og plomberer vanninntaket, og bekrefter dette overfor kommunen. Eier plikter selv å informere kommunen når boligen seinere skal tas i bruk.

Abonnenten bærer alle kostnader med stenging og plombering av vanntilførsel. Dersom abonnenten bestiller tømming av avløpsanlegget utenom tur (ekstratømming), må han/hun i tillegg betale gebyr for ekstratømming i samsvar med kommunens gebyrregulativ.

Kommunen vil følge opp hvorvidt en eiendom med fritak fortsatt står ubebodd.

Ta kontakt med kommunen dersom du ikke skal betale tilsynsgebyr, men likevel blir fakturert.

Størrelsen på gebyret beregnes etter selvkostprinsippet, og vedtas av kommunestyret hvert år. Etter forurensningsloven § 52a, har ikke kommunen anledning til å tjene penger på tilsyn, og inntektene fra gebyret kan derfor kun brukes til å dekke kommunens faktiske kostnader knyttet til kontroll og tilsyn med private (mindre) avløpsanlegg. Det føres derfor særskilt regnskap for tilsyn med avløpsanlegg. Dersom dette regnskapet ett år viser overskudd, må så må kommunen de neste årene sette ned tilsynsgebyret.

Tilsynsgebyret vil fra 2020 bli fakturert sammen med andre kommunale gebyrer/avgifter. For 2019 ble gebyret fakturert på egen faktura.

Tilsynsgebyret skal finansiere alt arbeid kommunen utfører for å hindre forurensning fra mindre private avløpsanlegg, uavhengig av hvilke tilsynsoppgaver som blir utført for det enkelte år. Gebyret skal blant annet dekke for:

·       årlig kontroll og oppfølging av tømmerapporter og servicerapporter.

·       arbeid med kommunale eller private opprydningsplaner,

·       Analysearbeid ved mistanke om forurensing

·       kostnader med oppfølging av anlegg som ikke fungerer som de skal,

·       rapportering til nasjonale myndigheter

·       fysisk kontroll av anlegget ved tømming og/eller planlagte tilsynsbesøk.

Gebyret betales årlig selv om kommunen ikke kontrollerer alle anlegg fysisk hvert år. Tilsynsfrekvensen på det enkelte anlegg vil være slik at anlegget vil få minimum én fysisk kontroll i løpet av en femårsperiode. I tillegg vil en kunne gjennomføre kontroller i forbindelse med slamtømming, og ved service på renseanlegg.

Noen typer avløpsanlegg (eksempelvis minirenseanlegg) må i tillegg til kommunens tilsyn, ha egen serviceavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Denne servicen skal bant annet sikre at elektroniske og tekniske komponenter fungerer, og sikre beredskap på reservedeler og etterfylling av kjemikalier. Servicepersonell er spesialister på sine spesifikke anlegg, og kommunens tilsyn erstatter ikke denne funksjonen.

Anleggseier betaler for service direkte til den han/hun har inngått serviceavtalen med.

Kontroll av avløpsanlegg vil bli planlagt, og gjennomført etappevis. Alle boliger og fritidsboliger med innlagt vann/avløp, skal ha minimum én fysisk kontroll i løpet av en femårsperiode. Avløpsanlegg med slamavskiller/septiktank vil fortrinnsvis bli kontrollert i forbindelse med slamtømming, slik at også slamavskilleren kan kontrolleres på en god måte (innvendig inspeksjon). Dette betyr at avløpsanlegg med slamavskiller/septiktank planlegges kontrollert i forbindelse med hovedtømming.  

Hovedtømming foregår hvert andre år, dvs. 2021, 2023, 2025, osv… Neste kontrollår for avløpsanlegg med slamavskiller/septiktank vil derfor være i 2021. Dette gjelder likevel IKKE for boliger på Vannøy, Reinøy og Karlsøya, som ble kontrollert i 2019. I mellomperiodene, mellom hovedtømminger, vil vi prioritere å kontrollere og føre tilsyn med avløp som går urenset til sjø, elv, bekk, osv. Deretter prioriteres hus og hytter med andre avløpsløsninger.

Anleggskontroll vil bli gjennomført etappevis med Ringvassøy som planlagt hovedkontrollområde i 2020 og 2021. Deretter planlegges Vannøy prioritert i 2021/2022, og øvrige deler av kommunen i 2023. Tilsynet vil være risikobasert, og kontroll vil derfor bli prioritert i forhold til kommunens opplysninger om anlegget, vurdert forurensningsfare, utslippssted, og bebyggelse. Eksempelvis vil kommunen prioritere å kontrollere avløpsanlegg uten-, eller med gammel slamavskiller foran anlegg med nyere slamavskiller.

Når kommunen har kontrollert et avløpsanlegg, vil eier få et skriv fra kommunen med opplysninger om-, og resultat av kontrollen. Avløpsanlegg hvor det avdekkes mangler vil få pålegg om å søke ny utslippstilattelse, og pålegg om utbedring. Dersom ikke manglene utgjør en akutt og alvorlig forurensningsfare, vil det bli gitt en romslig tidsfrist for utbedring:

• 6 måneder for å søke ny utslippstillatelse
• 1 år for å levere ferdigmelding på anlegget. (gjelder fra utslippstillatelse er gitt)

Totalt vil det kunne gis en frist på ett og et halvt år for å utbedre mangler ved avløpsanlegget. Fristen vil gjelde fra kommunen sender ut pålegg.

Ved alvorlige mangler eller -forurensningsfare, vil kommunen kunne gi kortere frist.

Kommunen har som et langsiktig mål at alle eiendommer med innlagt vann skal ha avløp med godkjent renseløsning.

Vi anbefaler at du alltid tar kontakt med et nøytralt fagkyndig foretak (rådgiver), før du gjør utbedringer på avløpsanlegget ditt.

Du kan også lese om valg av avløpsløsning og aktuelle renseløsninger på nettstedet til NIBIO.

Kommunens byggesakskontor kan gi veiledning på søkeprosessen, krav til søknad og dokumentasjon, og gjennomføring av tiltaket.

Kommunen forventer at en betydelig del av eksisterende avløpsanlegg vil få pålegg om oppgradering til dagens rensekrav. Det vil være viktig for eier av avløpsanlegg at han/hun ikke bruker penger og ressurser på utbedringer som kanskje ikke vil tilfredsstille myndighetenes krav til avløpsrensing. Et fagkyndig foretak vil kunne gi svar på hvilke utbedringer som bør gjøres for å få godkjent avløpsløsningen. 

Etter forurensningsforskriften kapittel 12 er kommunen lokal forurensningsmyndighet, og skal føre tilsyn med at bestemmelser og vedtak gitt i medhold av kapittelet følges. Forurensingslovens kapittel 7 om avløp pålegger kommunen å motvirke forurensning, føre tilsyn med kilder til forurensning og påse at vedtak og lover blir overholdt (§ 48).

Forurensningsloven

Forurensningsforskriften

Har du spørsmål kan du ta kontakt med kommunens driftsavdeling på e-post:

postmottak@karlsoy.kommune.no eller ringe kommunens servicetorg på tlf. 777 46 000.