Helgy kirke 5_400x260

HELGØY KIRKE

 

Beliggenhet på Helgøya.

Bygget som korskirke i 1741 på Hemnes i Helgeland. Tatt ned i 1872 og fraktet til nikkelverket på Hamn i Senja og gjenoppbygd som langkirke i 1876/77. Så i 1888 da nikkelverket ble nedlagt ført til Helgøy og oppført.

Vigslet 03.07.1889 av biskop J. N. Skaar. Langkirke i tre. 350 sttepl.     

 

Helgøy som kirkested.

Når tid Helgøy ble kirkested er stort sett skjult bak historiens slør. Det foreligger en påstand om at Helgøy opprinnelig var underlagt kirka i Torsvåg og at kirkebygget i Torsvåg ble flyttet til Helgøya omkring 1650. Men det foreligger ikke ingen historiske holdepunkter for at dette er riktig.

 

I følge sokneprest Steen (1813-1835) bodde det i eldre tid en residerende kapellan på Inderby. Det samme hevder også Erlandsen i sine opptegnelser.

 

Det mest nærliggende er at Helgøy ble anneks under Tromsen samtidig med Karlsøy og Skjervøy, altså en gang omkring 1500 eller før. Imidlertid kan en se bort fra den kjensgjerning at Helgøy er nevnt som anneks under Torsvåg i den trondhjemske reformats av 1589.

 

Imidlertid er det historisk korrekt at Helgøy var annekskirke under Tromsø til 1871 da den ble underlagt Karlsøy sokneprestembete som ble utskilt fra Tromsø og opprettet som eget soknekall i 1776.

 

Like før Helgøy ble underlagt Karlsøy ble kirkehuset restaurert (omkring 1770). Dette var ei kirke med bare 115 sitteplasser. Den var bygd i tre, en langkirke med tegltak, tårn, sakristi og våpenhus. Utvendig var kirka bordkledd og malt. Restaureringen omfattet også legging av nytt gulv samt bekostet nye stoler.

 

Befaringen som ble foretatt av prost Irgens den 27.08.1770 beskriver kirkas tilstand og utstyr i detalj. Bl.a nevnes de to klokkene i tårnet, den eldste datert 1588, den andre 1670. Dissedateringene kan fortelle noe om kirkens alder på Helgøy.

 

Etter som årtiene rullet fram, ble den vesle kirka på Helgøya stående uten at den fikk det nødvendige stell og tilsyn. Resultatet var at den forfalt både inne og ute.

 

Helgøy kirke.

I 1886 hadde Helgøy-folket med Christian Figenschau i spissen, revet seg løs fra Karlsøy og fått status som egen kommune. Dette medførte at det ble tatt opp som sak om at det burde bygges ny kirke på Helgøya. Det ble utarbeidet flere tegninger av ”ny-kirka”, men alle ble forkastet. Til slutt ble det enighet om å innlede forhandlinger med Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja om å få kjøpe kirka som hadde tilhørt nikkelverket. Verket var da nedlagt og det var derfor ikke lenger aktuelt å ha kirke i Hamn.

 

Kirka ble, etter befaring, kjøpt for kr 7 000,- som også inkluderte alt inventar med noen få unntak.

 

Tomt ble gitt av skolestyret på skoletomta.

 

Da kirka ble revet, viste det seg at det var nødvendig å bytte ut noe av tømmeret som var råttent. Dette samt kostnader ved flytting, oppføring av grunnmur og lignende ble de totale kostnader beregnet til om lag kr 13 000,-.

 

Rundt midten av 1980-tallet ble det utført reparasjoner av tak, vinduer og utvendig paneling.

 

De to malmklokkene i tårnet er støpt i Trondheim i 1876 og fulgte med kirka fra Hamn i Senja. Tidligere var det i kirka også en eldre klokke som hadde tilhørt den gamle Helgøykirka (revet i 1889). Denne klokka henger nå i gravkapellet i Dåfjord. Den er fra 1588 og har relieffutsmykking som forstiller Kristus på korset og Maria og Johannes ved korsets fot.

 

MIDDELALDERFIGURENE.

Det er i alt 4 helgenfigurer fra middelalderen oppbevart i kirka. De kan være laget i Lubeck i siste halvdel av 1400-tallet. Tre av figurene har sannsynligvis tilhørt samme alterskap, der de har vært oppstilt slik:

 

I midten: Gud Fader med krone på hodet. Han holder den døde og tornekronede       Kristus i sine armer.

Til venstre: St. Olav med øksa i høyre hånd, septer i venstre.

Til høyre: Madonna (Maria) med krone, med Jesusbarnet på venstre arm. Barnet leker med en drueklase.

 

Den fjerde skulpturen forestiller St. Hieronymus med bok i venstre hånd, kardinalhatt på hodet og mitra ved foten. Kåpen har opprinnelig vært rød. Skulpturen er montert i et skap som antagelig har vært en fløydør til et alterskap. Denne siste figuren er eldre enn de tre andre. Det finnes nøyaktig maken bl.a. i Andenes kirke. Det er imidlertid ukjent hvor disse figurene kommer fra og hvilken tilknytning de har til Helgøy kirke.

 

På Tromsø Museum er det utstilt hele alterskap med figurer, og en ser da hvilken sammenheng Helgøyfigurene opprinnelig har stått i.

 

I Helgøykirka er det også oppbevart to deler av et gotisk rankeverk i tre (henger nå på veggen i sakristiet). Dette er deler av et alterskap fra seinmiddelalderen, antagelig det ene av de to skap som treskulpturene har tilhørt.

 

ALTERTAVLENE.

Den eldste altertavla er fra ca. 1760 og gitt av kirkeverge Alexander Gamst i Grunnfjorden. Altertavla er malt på tre og motivet er:

 

      Midtfeltet: Innstiftelse av nattverden.

      Toppfeltet: Kristus på korset og ved korsfoten Maria og Johannes.

Fotstykket: ”KOMMER HID TIL MIG ALLE SOM ARBEYDE OG ERE        BESVEREDE OG JEG VIL GØRE EDER HVILE. MATTÆI 11 C. 28 V.”

 

Om midtfeltet er det søyler med kapitèler og ved siden av disse ”vinger” med utskårne planteranker.

Den yngste altertavla er fra ca. 1876 og medfulgte fra Hamn. Motivet er Kristi korsfestelse og det er malt på lerret. Maleriet er utført av Christen Brun som kopi etter Guido Reni. Brun utførte i perioden 1857-1902 en rekke altertavler, mange som kopier, men også noen originale arbeider.

 

DØPEFONTENE.

Den eldste døpefonten er i renessansestil, er åttekantet med fire av sidene utformet som et buet felt og de fire andre dekorert med vertikale uthulede linjer (hulkil). Døpefonten er fint malt. Dåpsfatet som hører til er rundt og laget av hamret kopper. Det er merket AMD (AMD kan stå for skipperenke Anne Madsdatter, Helgøy?) og årstallet 1619.

 

Den yngste døpefonten er av sein 1800-talls type, medbrakt fra Hamn. Det samme gjelder dåpsfatet i plett.

 

LYSEKRONENE.

I kirka er det til sammen fem eldre lysekroner for levende lys.

 

Den eldste er av messing, med 8 armer og følgende inskripsjon på kula: A.H.S.  O.H.D. S.M.H.  M.A.D.  1662   (S.M.H. står for Søren Mortensen Heggelund som senere bodde i Grunnfjorden. De andre initialene står for Sørens kone og svigerforeldre i Trondheim, der de da alle var bosatt). Denne henger i skipet nærmest galleriet.

 

Den andre messinglysekrona, med 6 armer, er fra 1700-tallet, uten inskripsjon. Den henger i sakristiet.

 

I kirka er det dessuten tre lysekroner med prismer, antagelig fra ca. 1876 og medbrakt fra Hamn. To av disse henger i kirkeskipet og den tredje med 16 armer, men som er noe defekt, i sakristiet

 

STØRRE INVENTAR.

To like salmetavler henger i skipet, den ene er datert 1838.

 

I kirka er det tre stk. treskamler satt sammen med trenagler:

       Nr. 1 er merket ”DP MOD”

       Nr. 2 er merket ”1683”

       Nr. 3 er merket ”!(%= HANS GEORG EDVARD LORK, BRENNES”

 

To av skamlene står i skipet og brukes til å legge salmebøker på, den tredje står i sakristiet.

 

UTSTYR TIL ALTERET.

Sølvtallerken (paten) for alterbrødet, laget hos Tostrup i 1876. Felleskalk av sølv for altervinen, laget hos Tostrup i 1876. Den har påsatte småkalker, utført i 1930.

 

I kirken er det også en eldre felleskalk, fra 1700-tallet, med nodus (knute) og inngravert krusifiks.

 

På alteret står også to messing lysestaker, antageli fra ca. 1876.

 

Alterduken er fra 1933, materialene ble gitt av Ruth Figenschou, Helgøy og broderinga i venetiansk som utført av Magna Thorsteinsen, Skogsfjord og Marselia Hansen, Holmesletta.

 

DIVERSE INVENTAR.

Mest interessant er en liten kollektbøsse av tre med malt dekor ”BE TENCK DE ARME” (antagelig fra 1700-tallet), et halsjern til en gammel gapestokk og en kirkeblokk av tre med jernbeslag. En kirkeblokk er en stor pengeinnsamlingsbøsse som ofte står ved inngangen/utgangen til kirkeskipet.

 

Dessuten kan nevnes en messingkrins foran ovnen, som er gitt til kirka av Rasmine Lorentsen, Fagerfjord. Den er datert 20.4.1936.

 

Det finnes et pumpeorgel i kirka som tidligere ble benyttet under høymesser. Men da dette er defekt, er det erstattet med et lite orgel m/pedaler.

 

Siste gang det ble avholdt konfirmasjon i kirka var 17.06.1966 for 18 konfirmanter.

 

I dag benyttes kirka bare i mindre grad, men den årlige kirkehelga om sommeren holdes ennå i hevd.

 

 

Kilder:     Årbok for Karlsøy og Helgøy 1988.

              Årbok for Karlsøy og Helgøy 1991/1992.

              Årbok for Karlsøy og Helgøy 2005.

              Karlsøy 1964 – 2004. Et levende øyrike.

              Infoskriv Riksantikvaren/Tromsø Museums årshefte 1917.

              Lokalt arkiv.