Den økonomiske analysen fra KS vurderes å gi en god beskrivelse på situasjonen på landsbasis – og på utviklingen i den enkelte kommunen, i sammenligning med andre norske kommuner. Analysen viser blant annet at 41 prosent av kommunene i Norge (dvs. 146 av 355 kommuner) i 2020 hadde et resultat som defineres som større grad av økonomisk handlingsrom – og Karlsøy kommune var en av disse.
– Etter flere år med røde tall er det svært gledelig med denne utviklingen, uttaler Leif Hovden, kommunedirektør i Karlsøy kommune.
Fra rødt til grønt
– Det er mange bevisste valg som ligger i dette, og også noen ubehagelige innsparingstiltak, påpeker kommunedirektøren. Nøkternhet i kommunens investeringsplan og dermed begrensning i nye låneopptak har vært et av flere tiltak. Dette har bidratt til at Karlsøy nå rangeres blant de «grønne» kommunene.
Gradvis – og særlig i siste økonomiplanperiode 2017–2020 – har Karlsøy kommunes økonomiske status og handlefrihet blitt bedre. Kommunestyret har de siste årene ført en ansvarlig økonomisk politikk, med budsjettdisiplin og kontroll med ordinær drift.
Ifølge KS-analysen har nesten hver sjette kommune i Norge lite økonomisk handlingsrom, og også Karlsøy har fått erfare hvordan det er å være i den delen av rangeringen. I perioden 2010-2013 var Karlsøy kommune plassert på ROBEK-lista – et register som omfatter kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse, og som dermed settes under statlig administrasjon for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. Nå viser imidlertid den nylig publiserte landsoversikten at Karlsøy kommunes økonomiske situasjon er langt bedre.
TABELL: Grønne tall for Karlsøy i KS-analyse (klikk på bildet for større versjon)
Gode økonomiske disponeringer har bidratt til positiv utvikling i Karlsøy
I tillegg til budsjettdisiplin, har kommunestyret foretatt gode økonomiske disponeringer som har bidratt til positiv utvikling i Karlsøy kommune. Satsing på sjømatproduksjon er et av flere tiltak som har medført betydelige ekstra inntekter for kommunen. Samtidig har betydelige utbetalinger fra havbruksfondet over flere år bidratt positivt til kommunens utvikling. De ekstra inntektene fra havbruk er som hovedregel ikke lagt inn i daglig drift, men satt av til disposisjonsfond. Enkelt forklart betyr det at Karlsøy kommune har satt penger på bok for å sikre fremtidig samfunnsutvikling og vekst i øyriket.
– Det er det vi nå ser resultatet av, i form av grønne tall og positiv utvikling, avslutter Leif Hovden.
Økonomisk handlingsrom legger grunnlaget for vekst, og Karlsøy kommune har store ambisjoner om videre utvikling av øyriket.
________________________________________________________________________________
FAKTABOKS
Om KS-analysen
KS har gjort en analyse av den enkelte kommunes økonomiske handlingsrom, og har ut ifra analysen laget en landsoversikt der følgende kriterier er sett i sammenheng:
Økonomisk handlefrihet regnskapsåret 2020 (kilde KS/KOSTRA):
- Netto driftsresultat (dvs. etter netto bundne fondsavsetninger)
- Karlsøy: 9,2 %
- På landsbasis: 2 %
- Netto lånegjeld (fratrukket ubundne investeringsfond i % av driftsinntekter):
- Karlsøy: 70,6 %
- På landsbasis: 87,4 %
- Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (inkl. samlet regnskapsmessig mer-/mindreforbruk):
- Karlsøy: 26,8 %
- På landsbasis: 11,6 %
Enkelt forklart betyr dette at Karlsøy kommune har et bedre driftsresultat enn gjennomsnittet, og samtidig mindre lånegjeld. Samtidig har kommunen satt langt mer «på bok», sammenlignet med andre kommuner.
________________________________________________________________________________
Ut fra den enkelte kommunens resultat på disse tre kriteriene, har KS foretatt en samlet vurdering av de ulike kommunenes økonomiske handlingsrom. Kommunene ble ut ifra analysen rangert etter følgende prinsipper:
TABELL: Tre kriterier - netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond (klikk på bildet for større versjon)
________________________________________________________________________________
Om ROBEK
ROBEK – Register om betinget godkjenning og kontroll – er et register over kommuner
og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet
for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler.
________________________________________________________________________________