Vi i NODA har denne høsten vært på turné i Øst-Finnmark. Området er trolig har i likhet med landsdelen, landet og store deler av Europa utfordrende demografiske utvikling. Krigen lengre øst i Europa, har satt lys på dypere dimensjoner av denne problemstillingen i Øst-Finnmark, utover de åpenbare som et avfolket samfunn betyr i praksis. 

Jeg tror Øst-Finnmark vil klare seg bra. Vi snakker tross alt om et stolt folkeslag som lever i et hav av muligheter – bokstavelig talt. Med fisk, turisme, forskning, innovasjon og kraft – ja stort sett alt mellom himmel og jord. 

Men muligheter i næringslivet betyr ikke nødvendigvis alt. Samtidig henger alt sammen med alt. 

Til syvende og sist handler hverdagslykke i stor grad om møter mellom mennesker. Enten det være seg på jobb, konsert, kafé eller rundt middagsbordet. Om du reflekterer rundt det, er historiene du husker best, som regel opplevd med andre. Dermed blir det også minner som varer, og ikke minst øyeblikk du vil gjenskape. Det er naturligvis alltid trivelig å se på seddelen etter kongekrabbe-fiske, men det er først når den nytes med noe kaldt i glasset og ikke minst godt selskap at krabba blir helt konge. På samme tid som du lever av lønna. 

Derfor er vi i NODA så opptatt av å legge til rette for og skape gode møteplasser og opplevelser. Ikke tradisjonelle møterom, men byrom hvor man kan møtes i. Ansikt til ansikt. Hvor man kan se og føle hverandre. Pandemien ga en lang rekke negative effekter av asosiale liv – aktivitet med andre vil gjøre det motsatte.  Jeg mener samfunnet vårt er for godt til at noen skal gå ensom. Det kan ikke noen av oss være bekjent med. 

De siste månedene har vi for andre år på rad gjennomført et prosjekt som handler om inkluderende arktiske byrom. I år er det tusenårsstedet på Hansnes som har vært gjenstand for utvikling. Der har innbyggere, arkitekter og andre involverte sammen kommet fram til et konsept og tiltak som skal sørge for nettopp det – at folk møtes litt mer. Og som inkluderer litt flere. En samtale noen tar for gitt, kan bety en liten verden for andre. Nå tror vi byrommet vi utvikler på Hansnes sammen med en lang rekke gode bidragsytere, kan skape hverdagsmagi på Hansnes. Å vente på fergekaia blir forhåpentligvis aldri det samme igjen. 

Tiltaket skal bygges nå på slutten av året, er tilpasset arktiske forhold, og tar høyde for klimaet vårt. I praksis betyr det at skating i midnattssola, kan bli til snøballkrig i mørketida. Vi gleder oss til å sette det i fysisk form etter en lengre prosess, og håper at innbyggerne gjør det samme. 

Deretter retter vi blikket til Finnmark, hvor vi neste år har lyst til å gjøre et tilsvarende prosjekt. Der har vi i likhet med Hansnes engasjerte folk som oppriktig elsker sine lokalsamfunn og derfor er jeg også overbevist om at disse byene og tettstedene vil ha livets rett i all overskuelig framtid.

Og den beste medisinen for gode og meningsfulle liv – den får vi hver gang vi møtes.