Influensavaksinering

 

INFLUENSAVAKSINERING

Influensasykdom:

Influensavirus forårsaker årvisse epidemier i den kalde årstiden, her i landet vanligvis i perioden november til mars. Omfanget av vinterens epidemi vil avhenge av hvor stor del av befolkningen som har beskyttende immunitet mot virus, og det avhenger av hvor mye viruset har forandret seg siden siste sesong.

Symptomer:

Ved influensa kommer symptomene brått, med feber, muskelsmerter, hodepine, påvirket allmenntilstand og tørrhoste. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Influensa varer oftest i sju til ti dager. I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterieinfeksjoner i lunger, bihuler eller mellomøre.

Ca. 20 prosent eller en av fem har få eller ingen symptomer.

Dråpe – og kontaktsmitte:

Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte. Man kan også smittes ved direkte kontakt. En liten smittedose er nok for å gi sykdom. Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til tre dager. Man er smitteførende fra den dagen symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå.

Når man har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen. Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet.

Behandling:

Ved influensasykdom er det først og fremst aktuelt å behandle symptomene og ikke selve virusinfeksjonen. Paracetamol er et reseptfritt medikament som både virker febernedsettende og smertestillene. Også acetylsalisylsyre kan brukes, men dette anbefales ikke til barn under 12 år. Hvis man har fått bakterielle infeksjoner i tillegg, kan det være aktuelt å behandle med antibiotika.

Forebyggende tiltak:

Generelle smitteforebyggende råd er å vaske hendene ofte, og unngå å hoste og nyse på andre. Hvis du er syk, bør du holde deg borte fra arbeid, skole og barnehage, både av hensyn til deg selv og for å unngå å smitte andre. Når barna er kvitt symptomene, kan de gå i barnehagen.

De viktigste forebyggende tiltakene forøvrig er vaksinasjon og medikamenter. Influensavaksine bør gis i september-november, og full beskyttelse oppnås etter én til to uker. Vaksinen gir beskyttelse hos 70-80 prosent av de vaksinerte. Hos eldre er beskyttelsen mot å bli syk noe lavere, men vaksinen gir betydelig redusert risiko for komplikasjoner.

Risikogrupper som årlig bør vaksineres mot influensa, og som kan få vaksine hos fastlegen og på helsestasjonen til redusert pris, er:

• Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet

• Voksne og barn med kroniske hjerte-karsykdommer.

• Voksne og barn med sykdommer som reduserer motstanden mot infeksjoner, f eks hiv

• Beboere på alders- og sykehjem

• Personer som er 65 år eller eldre

• Personer med type 1 eller type 2 diabetes  

• Gravide etter 12 svangerskapsuke

Influensavaksine kan med fordel kombineres med vaksine mot lungebetennelse, såkalt pneumokokkvaksine.

Influensavaksine gir betydelig helsegevinst for eldre og kronisk syke. Under en influensaepidemi øker risikoen for hjertesykdom, hjerneslag og lungebetennelse hos utsatte grupper. Mange eldre opplever også en varig svekkelse etter gjennomgått influensa. Forskning viser at influensavaksine reduserer risikoen for alvorlig sykdom og død. Den positive helseeffekten ved å la seg vaksinere mot influensa, gjelder både personer med kjent risikosykdommer og friske personer som er 65 år eller eldre.

Pris:

Influensavaksinen for personer i risikogruppen kr 150,-

- for andre kr 200,-

Pneumokokk-vaksine kr 200,-

Kontant oppgjør.

I Karlsøy kommune er det planlagt vaksinering av risikogrupper for året 2014 ved helsestasjonen i Karlsøy på følgende dager:

 

Sted	Dato	Tid
Vannøy helsestasjon	20. oktober	10.00 -13.00
Hansnes helsestasjon	14. oktober	09.00 -13.00