Forutsetning for arbeidet

Karlsøy kommune har per i dag ikke en kulturminneplan. Kommunestyret vedtok 03.01.2018 kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030, og i denne står det:

«Kulturminner og kulturmiljøer er viktig for identitet og tilknytning, og er en kilde til kunnskap og forståelse om livet i Karlsøy gjennom 10.000 år. Kommunen skal jobbe for å løfte frem og også bevare viktige kulturminner. Dette kan gjøres i et nærmere samarbeid med ulike partnere, som blant annet Tromsø Museum, Fortidsminneforeningen i Tromsø, Troms fylkeskommune, Sametinget og frivillige lag/foreninger.»

Arbeid med kulturminneplan er ikke gitt i kommunens planstrategi 2016-2019, men det er gjort vedtak i formannskapet 21.03.2018 at et slikt arbeid skal starte opp under forutsetning av midler fra Riksantikvaren gjennom fylkeskommunen (se vedlegg).

Forutsetning for å få midler fra Riksantikvaren er:

  • Prosjektbeskrivelse som omfatter organisering av arbeidet i kommunen, framdrift, budsjett og finansiering for arbeidet fra til vedtatt plan
  • Politisk vedtak om oppstart av planarbeidet

Mål for arbeidet

Kommunens hovedmål for arbeidet med kulturminneplan er å samle kunnskap om de nyere tids kulturminner som vi selv har et forvaltningsansvar ovenfor. Videre ønsker vi også å få et bevisst forhold til og et engasjement for våre kulturminner som ressurs, og hvilke kulturminner vi skal prioritere gjennom vern, tilrettelegging, bruk og vedlikehold. Planen vil dermed også bli en viktig ressurs i kommunens øvrige planarbeid og saksbehandling.

I kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 ønsker man å ta utgangspunkt i kommunens mange fortrinn. Næringsmessig betyr det å satse på kommunens naturgitte fordeler i forbindelse med bl.a. naturbasert reiseliv. Det er derfor ønskelig at arbeidet med en kulturminneplan skal vise potensialet kommunen har for bruk og vern av kulturminner i en slik sammenheng.

Om arbeidet skal ende opp i en kommunedelplan eller temaplan i sammenheng med kommende rullering av kommuneplanens arealdel er ikke avklart enda. Uavhengig av planvalg skal det uansett kjøres en bred medvirkningsprosess.

Kunnskapsgrunnlag

Askeladden
Eksisterende kunnskap om kommunens fredede kulturminner finnes i Riksantikvarens offisielle database Askeladden. Her finnes ikke bare automatisk freda kulturminner etter kulturminneloven, men (nyere tids) kulturminner vernet etter plan- og bygningsloven og også kulturminner vurdert som verneverdige. I tillegg ligger det registreringer med uavklart status som krever videre undersøkelser før fredningsstatus kan fastsettes. Det må også påpekes at det er registrerte kulturminner som ligger i Askeladden. Selv om et geografisk område i Askeladden er uten kulturminner, er det dermed ikke utelukket at det kan være kulturminner der.

SEFRAK
SEFRAK-registrerte bygninger er ikke lagt direkte inn i Askeladden, men er tilgjengelig via deres karttjeneste og er synlige på kartoversikten. Opplysninger om SEFRAK-bygninger ligger i Kartverkets eiendomsregister Matrikkelen, og er tilgjengelig for alle gjennom Se eiendom.

Litterære kilder
I tillegg til databaser som Askeladden og Matrikkelen, finnes det mye historisk informasjon fra Karlsøy sin historie. Karlsøy og Helgøy bygdebok I-IV3 utarbeida av Håvard Dahl Bratrein er den største kilden, og spenner seg fra eldre steinalder (10.000 år siden) til nyere tid (1985). I tillegg utgir Karlsøy og Helgøy historielag Årboka for Karlsøy og Helgøy.

Kulturminner av interesse

  • Verneverdige bygninger (samfunnshus, naust, låver, o.l.) 
  • Krigsminner 
  • Samiske kulturminner 
  • Kulturminner tilknyttet kyst- og kystkulturlandskapet (jordbruk, fiske, o.l.) 
  • Immaterielle kulturminner (sagn, fortellinger, stedsnavn, o.l.) 
  • Tekniske kulturminner ifbm vei, sjø, industri 

Organisering og fremdrift

Det nedsettes en rådgivende arbeidsgruppe for å følge opp prosjektplanen og videre arbeid med kulturminneplan. Arbeidsgruppa vil internt bestå av to til tre personer fra Utviklingsenheten; kommuneplanlegger, byggesaksbehandler og leder for reiselivsprosjektet. Kommuneplanlegger har kompetanse innen arkeologi, men det er også ønskelig med eksterne representanter med kulturminnekompetanse – eksempelvis fra Kulturetaten i fylket og Tromsø Museum. I tillegg vil det være relevant med en referansegruppe med interne og eksterne aktører. Karlsøy og Helgøy historielag, utviklingslag, næringslivet (eksempelvis reiselivsaktører).

Utgangspunktet for kulturminneplanen skal være resultatet fra en kartlegging av nyere tids kulturminner. Denne kartleggingen må gjøres av innleid arbeidskraft. Arbeidet ønskes utført som en DIVE-analyse etter Riksantikvarens veileder.

Fremdriftsplan