Elg i boligfelt

Elgens atferd endrer seg gjennom året.

Om vinteren reduserer elgen aktivitetsnivået for å spare energi.

Den søker områder med lettere fremkommelighet, for eksempel brøytede veier og opparbeidede områder.

Den oppsøker ofte steder med tilgjengelig mat, som prydbusker, hagevegetasjon og kantsoner.

Den kan trekke til områder med mindre snø og gunstigere mikroklima.

Boligområder kan derfor fremstå som attraktive vinterbeiter. Elg som står i boligfelt om vinteren er ofte på vinterbeite, og det er ikke nødvendigvis de samme individene som beiter i området om høsten. Elg er trekkdyr og kan forflytte seg betydelige avstander mellom sommer-, høst- og vinterområder, ofte på tvers av kommunegrenser.

Vinterstid kan elg også oppleves som mindre sky. Dette skyldes ikke at den er «tam», men at den prioriterer energisparing og tilgang på mat fremfor å flykte unødig. Samtidig kan den reagere raskt dersom den føler seg presset eller ikke har en tydelig fluktvei.

Kommunen får jevnlig spørsmål om hvorfor dyrene ikke jages ut av boligområdene med snøscooter eller hund.

Det er flere grunner til dette:

1. Dyrevelferd og energibehov
   Vinteren er den mest krevende perioden for elg. Å bli jaget i dyp snø medfører svært høyt energiforbruk. Unødig stress og belastning kan svekke dyret betydelig.
2. Effekten er ofte kortvarig
   Elg som har funnet gode vinterbeiter, vil ofte trekke tilbake etter kort tid dersom forholdene fortsatt er gunstige.
3. Økt risiko
   Stressede dyr kan trekke mot trafikkerte veier eller havne i mer uforutsigbare situasjoner.
4. Lovverk og forvaltningsprinsipper
   Forvaltningen skal være kunnskapsbasert og forholdsmessig. Uttak eller aktiv fordriving vurderes kun når det foreligger konkret fare for liv og helse.

Uttak av enkeltdyr i boligområder vurderes kun dersom det foreligger konkret fare for liv og helse, eller dersom situasjonen utvikler seg til gjentatte og alvorlige hendelser. Generelt vil forstyrrelser eller jaging av dyr i vinterperioden kunne medføre unødig belastning for dyret.

Kommunen følger situasjonen fortløpende og vurderer aktuelle tiltak innenfor gjeldende regelverk.

• Hold avstand. Respekter at elgen er ett vilt dyr, om du oppdager elgen er det ingen grunn til å gå nærmere dersom det kan unngås. Gå rundt eller vent. 50 meter kan være for nær.
• Observer elgens kroppssignaler. Dersom den viser tegn til irritasjon, er du for nær. Vær særlig oppmerksom på kyr med kalv.

• Unngå å provosere dyrene unødvendig. Ikke gjør forsøk på å jage elgen. Dette vil bare gjøre elgen enda mindre redd for mennesker. Ikke send hunden på elgen. Dette vil føre til konfrontasjon mellom elg og hund og vil være farlig for hunden.

• Vær oppmerksom på barns oppførsel overfor dyra. Fortell barna om riktig adferd.

• Pakk inn bærbusker og andre prydbusker. Velg vekster som ikke trekker til seg elg dersom du bor i et «elgutsatt» område.

• Gi alltid dyret en tydelig fluktvei. Elgen blir ofte stående i det lengste for å se om ikke «fredsforstyrreren» forsvinner av seg selv. Normalt vil dyret likevel trekke seg unna til slutt dersom «fredsforstyrreren» ikke ser ut til å ville forsvinne.
• Vær særlig oppmerksom i skumring og mørke. Elgen er hovedsakelig skumrings- og nattaktiv, samtidig som den er mørk, godt kamuflert og ofte står stille. Noe som gjør at man lett kan komme for nær før man oppdager den.

Elg vise aggressiv atferd mot hund. Dette er ikke uvanlig i situasjoner der elgen føler seg truet eller presset.

Elg oppfatter hund som en potensiell fare. Selv rolige og lydige hunder kan utløse forsvarsreaksjon hos elg, særlig vinterstid når dyrene er i energisparemodus og har begrenset fluktmulighet. Kyr med kalv vil være spesielt beskyttende, men også okser og kalver kan reagere med utfall dersom de opplever situasjonen som truende.

Vi ber derfor om at:

• Hunder alltid holdes i kort bånd i områder der det oppholder seg elg.
• Hund ikke slippes løs for å «jage bort» elg.
• Man umiddelbart øker avstanden dersom man oppdager elg i nærheten.

Konfrontasjon mellom elg og hund kan oppstå svært raskt og medføre betydelig fare for hunden. En elg kan bevege seg raskere enn mange er klar over, også i dyp snø.

• Hever hodet brått og stirrer
• Ørene rett frem eller lagt bakover
• Tråkker urolig eller vender kroppen mot deg
• Senker hodet og gjør korte markeringer

Dersom du observerer slik atferd, trekk deg rolig og kontrollert unna.

Vi har forståelse for at det oppleves krevende når store dyr oppholder seg tett på boligområder over tid. Samtidig må forvaltningen balansere hensynet til trygghet, dyrevelferd og langsiktig bestandsforvaltning.

Å bo tett på naturen innebærer tidvis nærhet til vilt. Kommunen vil fortsette å følge situasjonen nøye og vurdere tiltak der det er nødvendig.

Ved akutte og farlige situasjoner kontaktes politiet.

Øvrige observasjoner kan meldes til kommunen.