Råd om egenberedskap for befolkningen

Tenk igjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme, og forbered deg best mulig. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv noen dager.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 25.10.2019

Her kan du lese hvordan du dekker grunnleggende behov i en krise:

 

 

Vær beredt

De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen; til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Sjansen er kanskje ikke så stor, men det kan skje. Da bør du være forberedt. Med et lite reserverlager av det du er mest avhengig av - vann, mat, medisiner og varmekilder - er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager.

Vurder risiko og sårbarhet i ditt hjem

Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det. Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra. Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.

Slik kan du dekke grunnleggende behov i tre døgn

De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.

Har dere det mest nødvendige på plass slik at dere kan klare dere selv i minst tre dager, er dere rustet for å komme dere gjennom de fleste kriser. Om krisen blir langvarig har dere med disse forberedelsene kjøpt dere tid og rom til å planlegge videre. Samtidig bidrar dere også til at de som trenger det mest kan få hjelp først.

Bli inspirert - podcast om beredskap

I podkasten «72 timer» møter programlederne Marte Stokstad og Knut Folkestad en rekke kjente nordmenn og spør; hvor godt forberedt er du, egentlig?

«72 timer» finner du i NRK radio på nett og mobil, eller der du hører podkaster.

 

Slik dekker du grunnleggende behov i en krise:

Mat

Du bør ha nok mat i boligen til å mette alle. Tenk igjennom hvordan du skal tilberede maten dersom strømmen eller vannet er borte. Dersom du har dyr eller har spesielle behov i dietten, må du planlegge ekstra for det. Du kan for eksempel:

  • Passe på at du har til noen ekstra dagers forbruk av den maten du handler og spiser til vanlig. I stedet for å handle hver dag, kan du handle for noen dager om gangen.
  • Ha litt ekstra av matvarer med lang holdbarhet, som kan lagres i romtemperatur og eventuelt spises uten varmebehandling. Eksempler er knekkebrød, påleggshermetikk, suppe, turmat, middagshermetikk, energibarer, tørket frukt og nøtter.

Drikke

Du trenger minst tre liter rent vann per person til drikke og matlaging i døgnet. Vannet bør lagres på en kald, mørk og frostfri plass som bod, garasje eller uthus. Vannet bør byttes ut en gang i året, gjerne på en fast dato. For å sikre nok væske, kan du:

  • rengjøre flasker eller dunker, fylle de helt fulle med kaldt vann fra springen, og sette på lokket
  • kjøpe vann på flasker eller dunker fra butikken
  • dekke noe av væskebehovet med juice, brus og andre alkoholfrie drikker

Varme

Mange boliger har strøm som den viktigste eller eneste kilden til oppvarming. For å være bedre forberedt på strømbrudd, er dette noen muligheter du bør vurdere: 

  • Vedovn eller peis – pass på at det fungerer som det skal og at du har nok ved.
  • Gass- eller parafinovn – sjekk at den er i god stand og beregnet for innendørs bruk.
  • Varme klær, pledd og soveposer.
  • Fyrstikker eller lighter.
  • Avtale med naboer, familie eller venner om å gi deg husly.

Legemidler og førstehjelp

Alle bør beherske grunnleggende førstehjelp. Er du avhengig av legemidler eller medisinske hjelpemidler, må du snakke med din lege eller apotek om muligheten for å ha en ekstra beholdning, men husk å sjekke holdbarheten. Dette bør du ha hjemme:


Hygiene

Uten varmt vann, eller i verste fall helt uten vann, er det viktig å tenke på personlig hygiene og renslighet rundt mat og matlaging. Dårlig hygiene er grobunn for smitte og sykdommer.

  • Vask deg hver dag så godt det lar seg gjøre, spesielt etter toalettbesøk og før matlaging.
  • Du bør ha våtservietter og antibakteriell hånddesinfeksjon.
  • Hold boligen din ryddig og ren.
  • Dersom vannklosettet ikke kan benyttes, må du ha planlagt alternativer.

Informasjon

Ved kriser og ulykker er det viktig at du har tilgang på offisiell informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre. Varslingsanleggene (ofte kalt tyfoner eller flyalarmen) kan brukes når befolkningen skal varsles om akutt fare. Når alarmen uler, betyr det at du må søke informasjon.

NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, også dersom andre nyhetsmedier og offentlige nettsider ikke er tilgjengelige.

Husk: Krisesituasjoner er uoversiktlige, og noen kan ha egeninteresser av å spre feilinformasjon. Vær derfor ekstra oppmerksom på at du får informasjon fra pålitelige kilder.

Noen tips for å sikre god tilgang på viktig informasjon:

  • Ha en DAB-radio som går på batteri.
  • Ekstra sett batterier.
  • Hvis du har bil, kan denne brukes til å lytte til radio og til å lade opp mobiltelefon.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

 


Publisert 31.10.2022

Klarer du deg i tre døgn?

Har du alt du trenger for å klare deg selv i minst tre døgn om vann og strøm plutselig blir borte? Nå starter en kampanje om egenberedskap.


Publisert 01.11.2021

Egenberedskapsuka 2021: Dette kan du gjøre selv

Er du forberedt? DSB har invitert alle norske kommuner til å være med på Egenberedskapsuka 2021 med oppstart 1. november.  Målet er at innbyggerne skal bli bedre forberedt på å klare seg selv i ulike kriser.  


Publisert 19.05.2020

Slik forbereder du deg på flom | Ná ráhkkanat dulvái

Flom kan føre til store ødeleggelser. Med flomvarsel kan du forberede deg i forkant slik at konsekvensene blir mindre.

Dulvi sáhttá bilidit ollu. Dulvedieđáhusa vehkiin don sáhtát ráhkkanit, nu ahte eai šatta nu duođalaš čuovvumušat.


Ditt eget beredskapslager

  • 9 liter vann per person
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • medisiner du er avhengig av
  • ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • grill eller kokeapparat som går på gass
  • stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • fyrstikker eller lighter
  • varme klær, pledd og sovepose
  • førstehjelpspakke
  • batteridrevet DAB-radio 
  • batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • tørke-/toalettpapir
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
  • rødsprit til oppvarming og matlaging
  • jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

Kilde: DSB