Omstillingskonferanse

Deltakere var de nye kommunestyremedlemmene i Karlsøy, representanter i hovedutvalgene, rådmannens ledergrupper, og gjester.

Når vi skriver begeistrede deltakere i ingressen har dette sammenheng med at administrasjonen i Omstillingsprosjektet hadde gjort en strålende jobb med å sette sammen interessante temaer, og dyktige forelesere.

Konferansen startet klokken 09.30 og ble avslutteet kl 19.00. Det ble mange timer med mye interessant stoff, og vi skal førsøke å trekke en essens av det som skjedde i løpet av denne omstilligsdagen på Gamnes.

Inge Berg Nilssen, Norut Alta. Tema: Omstillingsbehovet i Karlsøy. Resultater fra forskningsrapporten Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer.

Framlegget ligger her.  Omstillingsrapporten ligger her.

Jonas Eilertsen, Byråd for næring, kultur og idrett i Tromsø. Tema: Regionale omstillingsbehov og hva det eventuelt kan bety av utfordringer og muligheter for Karlsøy. Regionalt samarbeide – Tromsø regionen – Karlsøy.

Jonas Eilertsen fokuserte på det gode samarbeide mellom Tromsø og Karlsøy, hvor Karlsøy er avhengig av Tromsø på arbeidsplasser og kulturtilbud, og Tromsø bruker Karlsøy som rekreasjonsområde. Videre mente Eilertsen at flere av de som i dag bor i Tromsø nok kunne tenke seg billigere bokostnader og at Karlsøy kan være et alternativ i en slik sammenheng. Etter neste stortingsvalg kan kommunesammenslåing bli et svært aktuelt tema. Tromsø vil ikke presse på for en slik sammenslåing, men sentrale myndigheter vil mest sannsynlig gjøre det. Kommunene må ha en tenking rundt dette, og vi må fortsette det gode samarbeidet.

Grete Kristoffersen, Direktør Næringsforeningen i Tromsøregionen. Tema: Fremtidens Nord-Norge.

Kristoffersen slo innledningsvis fast at Næringslivsfolk må trives for å skape utvikling. Videre tok hun en rask runde ut i verden hvor hun kunne slå fast at økonomien er urolig med gjeldskrise og arbeidsledinghet, men at det fortsatt går bra i AS Norge.

Utpekte vekstnæringer i regionen er:

- Marien resursser

- Petreoleum

- Energi

- Reiseliv

- Mineraler

Men man har behov for en mer tydelig næringsstrategi i Tromsø og Karlsøy. - Vi må bli tydeligere og vi trenger visjonære politikere for å bidra til de løftene som behøves.

Steinar Eliassen, Adm. dir Norfra. Tema: Fiskeri: Hvordan oppnå økt verdiskaping langs kysten.

Framlegget ligger her. 

Så var det duket for den første debatten under konferansen med Inge Berg Nilsen, Grete Kristoffersen, Steinar Eliassen og Jonas Eilertsen i panelet og med temaet: Utfordringer og muligheter i Karlsøy-samfunnet.

Her ble det innledningsvis satt fokus på en ytre kystriksveg fra Reinøya til Skjervøy. - I et næringspolitisk perspektiv er dette viktig for Karlsøy, men minst like viktig for Tromsø kommune. Det er urealistisk å tro at vi får store næringsetableringer så lenge vi ligger i bakevja, og det er en fordel for Tromsø å komme ut av trangbodde områder.

Andre temaer var bredbåndsutbygging, samhandlingsreformen, petroleumsbase, strategisk næringsplan, næringsutvikling, arbeidsinnvandrere og språkundervisning, samhandling, yrkesfag på videregående skole, felles næringskontor, oljeturnus i helsetjenesten.

Per Anton Brennskag, styreleder for Smøla Næringssenter KF. Tema: Erfaringer fra en omstillingskommune. Øykommunen – vindkraftkommunen – reiselivskommunen Smøla.

Framlegget ligger her.

Stein Johnsen, eier av Reinøy Sjømat og gründer av flere bedrifter. Tema: Kommunen som samarbeidspartner. Hvordan skal Karlsøy bli et eldorado for næringslivet? Hva er kravet til kommuneadministrasjonen fra gründere og næringslivsledere?

Framlegget ligger her.

Hvordan kan Karlsøy bli et eldorado for næringslivet og beboere? spurte Stein Johnsen, og ga selv dette svaret: Kommunen må utføre vedtakene som blir gjort, og holde det den lover, og vi må kreve tilbakemeldinger på henvendelser til kommunen. Problemet i næringslivet er at ting må skje fort, og det er derfor en utfordring å forholde seg til det offentlige.

For næringslivet er det er viktig å styrke kompetansen og å trekke i samme retning.

Hva er riset bak speilet hvis vi ikke lykkes?

• Ungdommene flytter etter endt utdanning

• Sammenslåes med Tromsø kommune

• Næringslivet skyr kommunen

• Sløve medarbeidere

• Dårlig valgdeltagelse

• Det synkende skip

Hvis vi føler at det blir vanskelig å være i kommunen så pakker vi kofferten og drar, og flytter bedriften til et annet sted. Men vi vil være her! Karlsøy kommune er en fantastisk kommune som jeg trives godt i.

Ingeborg Solberg, Avdelingsdirektør Statens vegvesen. Tema: Fremtidens veistruktur Tromsø-regionen.

Solberg viste en oversikt over gjennomførte tiltak i Karlsøy de siste årene: Reinøya har fått fast dekke fra fergeleiet til Nord Stakkvika, ca 5 km. Rebbenesøya har fått fast dekke helt fram til Løksfjord. Det er bygget ny bru over Grågårdselva på Hansnes, og det er bygget nytt fergeleie i Mikkelvika. Kvalsundtunnelen er sikret mot brann, vann og frost.

Det store samferdselsprosjektet i Karlsøy kommune er Langsundforbindelsen som får sin oppstart på ettersommeren 2012. Men prosjektet «tyvstarter» til vinteren med bygging av bru over Reinskarelva.

Vegen fra Hansnes til Grunnfjord har, takket være et spleiselag med beboere og næringsliv i området, fått en start med asfalt et stykke forbi Skattøra, med ferdigstillelse til neste sommer. Asfaltering av vegen fra Rakkenes til Grøtnesdalen er planlagt i 2019. (Vegen fra Sætervika til Nordeidet var ikke nevnt i oversikten).

I tillegg skal et par av bruene sør på Ringvassøya utbedres, men ikke før i 2018.

Trine Korneliussen og Mona Pedersen, Karlsøy Jeger og fiskerforening/ kvinnegruppe. Tema: Kulturlivet - Frivillige organisasjoner: Til topps i Karlsøy.

Framlegget ligger her.

Foreningen har vært aktiv siden 1990 og har i dag 150 medlemmer, hvorav 40 er barn og 20 kvinner. Foruten diverse tibud innen jakt og fiske, har foreningens medlemmer brukt et utall med dugnadstimer på å renovere et gammelt våningshus på Hersøya, eid av kommunen og leid av Karlsøy Jeger og Fisk.

Fra 2010 overtok kvinnegruppa driften av Til topps i Karlsøy og denne sesongen gikk i alt 249 personer 1171 toppturer rundt om i øyriket. Turene hadde internasjonalt innslag med deltakere fra Holland, Tyskland, Danmark, Sverige og USA.

Så var det duket for dagens andre debatt med Per Anton Brennskag, Stein Johnsen, Ingeborg Solberg, Mona Pedersen i panelet. Temaet var: Hva kan vi få til sjøl her i Karlsøy og hvordan gjør vi det?

I denne debatten ble det særlig fokus på hvordan inntektene fra Fakken vindpark skulle forvaltes. Mange mente at disse midlene burde brukes til næringsutvikling, slik det ble gjort på Smøla.

Den dårlig vegstandarden på innfratsvegen til Karlsøy kommuen er i svært dårlig forfatning, og avdelingsdirektør Ingeborg Solberg kunne fortelle at en utbedring av denne strekningen ikke er planlagt. Utfordringene i vegsektoren er å begrense forfall, kunne Solberg fortelle, og presiserte at tildeling av midler til slike formål er en politisk prosess.

Fra Smøla vikk vi vite at synet på vindmøller er mer positivt i dag enn før utbyggingen. I dag har 72 % av befolkningen et positivt syn på vindmøller og er stolte av dem, og området er blitt et populært turmål. 6 – 7 ørn mister livet hvert år i vindmølleparken, men ørnebestanden er stabil og ikke truet av dette. Det forskes imidlertid på hvordan man skal få denne dødeligheten redusert.

Vidleiv Johansen, nestleder i styret for omstillingsprosjektet og leder i Karlsøy næringsforening Tema: Vinnertenking. Oppsummering av dagen

Vidleiv, som er tidligere alpinist, ble norgesmester for veteraner i super G i 1996. I sin aktive periode ble han Nord-Norgesmester 6 ganger.

En idrettsutøver må jobbe hardt for å nå sin mål. Det må en en næringsutøver gjøre. Og Vidleiv vet hva han snakker om. Han og kona Marit driver reiselivsbedriften Hav og Fjell sør i Langsundet, med mye, mye jobbing og stadig nye mål for videreutvikling. - Vi har et mål langt der borte og det skal vi nå!!  

Og dermed var konferansen over. Tilbakemeldingene var positive, og det kom vage signaler om at dette er noe som kan gjøres også til neste år.

Vertskap for lokaler, mat og drikke var Hav og Fjell i samarbeid med UL Ulabrand. Vi registrerte at alliansen mellom næringsliv og bygdelag fungerte utmerket, og anbefaler denne type samarbeid på det varmeste.