Lykkelig slutt på leteaksjon

Wiggo Ditlefsen med Peik til høyre og Xerox til venstre, ved Langvatnet, et stykke fra funnstedet.

Vi kunne videre lese at ungene i huset hadde sluppet ut hundene på mandag, og at de siden ikke hadde sett noe til dyrene. Det ble satt i gang leting like etter i fjellet fra Gamnes til Glemma og videre mot Skogsfjorden, men uten resultat.

I går ettermiddag ble det satt i gang ny leteaksjon etter at hunden hadde vært borte i fire dager. Mye folk stilte opp og fordelte seg i skogen og fjellet ovenfor Gamnesbygda, og ca kl 20.30 ble hundene funnet i gode behold.

Etter anbefaling kontaktet Leif-Wiggo, like før leteaksjonen i går, en synsk dame som tidligere bl.a. hadde funnet bortkomne hunder. Ette å ha fått navnet på de to dyrene kunne damen se to hvite hunder, den ene litt mørkere på farge, hvor den ene var i dårligere form og hadde en skade i høyre hofte. Hun så også at det hadde vært andre dyr i nærheten og at hundene hadde tilhold ved et lite vann. På spørsmål om hvor hundene var geografisk mente den synske damen at de burde lete i samme retning som hundene sprang fra boligen, og at hun så for seg hovedveien og en bro ever en elv, og videre en sti i nærheten av denne broen og opp til fjells. Et stykke opp, der elva gjør en sving fortsetter stien opp en bakke og i nærheten av denne ligger ett lite vann hvor hundene befinner seg.

Artikkelforfatteren deltok i leteaksjonen og gikk stien/veien opp langs Sørelva i Sørdalen (Hessfjorddalen) og opp til like nord for Holmevatnet. Der hadde Wiggo Ditlefsen, som og deltok i aksjonen, telefonkontakt med Kjell-Inge Fausa som hadde tatt seg over til sørsiden av Tverrfjellet. Med sin kikkert så han to hvite hunder som hadde tilhold ved et lite vann, i lia ovenfor der Sørelva gjør en sving sørover.

Artikkelforfatteren og Wiggo fant to noe slitne, men over seg lykkelige hunder, som ble tatt i bånd og geleidet ned til bygda. Peik har sykdommen HD (hofteleddsdysplasi) i høyre hofte og haltet noe. Begge hundene hadde såre poter og vil trenge to til tre uker før de er klare for årets rypejakt.   

En lykkelig slutt ble det, og en hendelse som forteller at det finnes mye mellom himmel og jord som er vanskelig å forklare, men som det noen ganger kan være lurt å benytte seg av.

– Det er godt å tenke på at folk stiller opp når noen har behov for det, sier Wibeke og Leif-Wiggo, og retter en varm takk til venner og bekjente som deltok i letingen.