Kvalsundtunnelen

Et lite knippe publikummere møtte opp til informasjonsmøte om installasjoner og adferd i Kvalsundtunnelen ved uventede hendelser og brann.

Installasjoner og adferd i tunnelen ved uventede hendelser og brann

Gunn 2_600x355
Gunn Schultz, rådgiver hos Staten vegvesen..

Det var Gunn Schultz, som er rådgiver ved Statens vegvesen, som informerte og ambulansetjenesten på Hansnes som hadde tatt initiativet.

Edny lundberg fra Ambulansetjenesten innledet: - For 2 år siden var vi med på en brannøvelse i tunnelen, og vi fikk prøve og feile, og det tror jeg var lærerikt for alle etatene som deltok. Vi fikk være med på å evakuere folk fra kjøretøy som sto i brann etter å ha kjørt i veggen. Etterpå var vi på Statens vegvesen og evaluerte øvelsen og fikk nyttig informasjon. Vi tenkte at det kunne være nyttig at folk i Karlsøy også kunne få denne informasjonen, og derfor tok vi initiativ til dette møtet.

I sin informasjon kunne Gunn Schultz fortelle at Statens vegvesen prøver å holde øvelser i 5 tunneler hvert år. Man forsøker her å få et innblikk i samhandlingen mellom politi, brann og helse, som deltar på øvelsene. Dette er viktig for at disse skal være samkjørt den dagen det smeller.

Ved en ulykke vil det ta en viss tid for redningsmannskapene å komme til tunnelen, men dette er nødvendigvis ikke en ulempe da varslingsutstyret er basert på sjølredning. Det finnes 6 nødtelefoner her, og ved å løfte av røret settes du automatisk over til vegtrafikksentralen. Her vil så alarmen gå umiddelbart og utrykning kan iverksettes. Det finnes ikke mobildekning eller annet samband i en slik klasse B tunnel, men man vurderer en utbedring slik at dette kan komme på plass om en tid.

Vi fikk videre informasjon om at:

10 stk vifter, som slås automatisk på ved brann, styres fra vegtrafikksentralen, og også politi, brann og helse læres opp til å styre disse.

I bunnen av tunnelen er det et basseng på størrelse med en fotballbane, og strømmen kan være borte i hele 5 dager før dette bassenget fylles opp og at vannet stiger innvendig. Eneste plage i forhold til vann er gjerne at det blir vått og sleipt ved at det drypper fra taket, og problemer vinterstid ved issvuller og istapper. Nødlyset har backup i en time.

Det planlegges sikring i forhold til syklister, ved f.eks. sykkelknappen - en knapp som starter blinkende lys for å varsle at det er syklister i tunnelen. Dette er montert i Ryaforbindelsen og fungerer godt.  

Det skal bli montert bedre lys i tunnelen ved at ledningsnettene skal skiftes ut, og at det da passer  å skifter ut lysene.

Det er ikke fortau i tunnelen, men et løftet felt på siden hvor kabler av forskjellig slag ligger, men det er meningen at dette feltet skal benyttes hvis folk må forlate tunnelen til fots.

Hva hvis noe skjer?

  • Ta ut brannslokningsapparatet = bommene går ned, varsel til VTS (vegtrafikksentralen), tunnelen stenges, VTS varsler nødetatene + SVV.

  • Ta opp telefonrøret = bommene går ned, varsel til VTS (vegtrafikksentralen), tunnelen stenges, VTS varsler nødetatene + SVV.

  • Tunnelen er basert på selvredning, gå/løp bort fra røyken.

  • Brannventilasjon definert fra Kvaløya mot Ringvassøya, alle vifter starter på en gang, styres av VTS, men også av nødetatene når de kommer.

Tunneldata:

  • Åpnet 5. desember 1988 – tunnel klasse B

  • Undersjøisk tunnel – 1685 meter lang

  • ÅDT (årsdøgntrafikk) i 2012 – 950 (10 busser/døgn)

  • 60 km/t i hele tunnelen

  • Andel tungtransport = 9%

  • Største stigning = 8%

  • Vegbanebredde – 6 m, ingen midtlinje

  • Vann og frostsikring – overdekket med PE-skum

  • Lyspunkt i taket

  • 10 vifter, 3 CO/NO målere

  • 6 nødtelefoner – mot VTS (krav hver 500 m)

  • 6 brannslokkere – styring brann fra VTS og begge portalene

  • Innsatstid 110 (25/45 minutter), 112, 113 (25 minutter)

  • Viltsperre

  • Ikke mobildekning eller samband