Disse kommunale avgifter baserer seg på selvkostprinsippet og føres i et såkalt VARF-regnskap (Vann, Avløp, Renovasjon og Feiing).
Kravet er at kommunen ikke kan kreve mer i kommunale avgifter enn at det dekker kommunens reelle kostnader på de aktuelle tjenestene. Reelle kostnader er kjøp av varer og tjenester, bruk av eget personell, avskriving/kapitalkostnader ved investering og administrasjon av tjenestene.
Beregning av kostnader og inntekter følger et statlig regelverk som gjelder for alle kommunale tjenester.