Visning: A A
A A A

Karlsøy kirke

Karlsy kirke_400x262

KARLSØY KIRKE

 

Beliggenhet på Karlsøya.

 

Vigslet 20.10.1854. Langkirke tre. 570 sitteplasser.

 

Arkitekt: Hans A. Linstow.                                                                    

 

Karlsøy som kirkested.

 

Den første kirka på Karlsøya ble antakelig bygget mot slutten av det 13. århundre. Hvor den lå og hvordan den så ut, vet vi dessverre ingenting om. Imidlertid nevner en omreisende biskop i 1419 i sine skildringer at det var kirke på Karlsøya.

 

Ca. 1620 ble det bygget ny kirke på Karlsøya. Tømmeret ble hugget og laftet i Bergen og fraktet nordover med handelsskip som trafikkerte her om sommeren. Den første beskrivelsen er fra 1750, der kirka beskrives som en ”nedrig” trebygning med pannestein på taket og lignende, rødmalt panel og med et spisst lite tårn med spir. Kirka ble senere ombygget flere ganger på 1700-tallet. Ca. 1770 ble kirka påbygget i høyden for å gi plass til et galleri, og ca. 1790 ble den utvidet til korskirke. Disse sidefløyene ble uforholdsmessig store, slik at kirka fra 1620 totalt forandret utseende, het det i 1819. Kirka beholdt dette utseendet helt til den ble revet i 1861.

 

Karlsøy kirke.

 

Ca. 1830 besluttet menighetsrådet å bygge ei ny kirke på Karlsøya, da kirka fra 1620 var i svært dårlig forfatning. Det ble planlagt en åttekantet kirke med tårn og spir i midten, men menighetsrådet hadde ikke midler til prosjektet da. I 1828 fikk den danske arkitekten Hans A. Linstow i oppdrag av det daværende Kirkedepartementet, å tegne 7 såkalte mønsterkirker. Kirkedepartementet ville med dette forhindre at det var fritt fram for menighetsrådene å bygge kirker uten at de var godkjent. Tegningene var ferdige i 1831, men menighetsrådet måtte skrinlegge planen om åttekantet kirke og fikk pålegg om å benytte Linstows tegninger. Det ble på landsbasis bygget ca. 80 kirker etter Linstows tegninger, og Karlsøy kirke er antakelig den eneste av ”tabell 7”- kirker (som er den største kirka). Linstow er for øvrig bedre kjent som arkitekten som tegnet Det Kongelige Slott i Oslo.

 

I 1853 fikk kommunen et lån på 1 000 spesidalere, og sammen med kirkekassens beholdning på 1 119 spesidalere, var dette nok til å sette arbeidet med ”nykirka” i gang. Tømmeret til kirka ble kjøpt fra Målselv for 780 spesidalere, og byggmester Løkke i Tromsø, sto for oppføringa. Kirka er bygget som langkirke med våpenhus og tårn.

 

20. november 1854 var kirka såpass ferdig, at den kunne innvies. Andreas Jacob Lasson hadde da vært sokneprest i Karlsøy fra 29. april samme år, men det var hans forgjenger i embetet (1843-1949), Hans Julius Knutsen som gjennom vervet som ordfører i Karlsøy fikk iverksatt bygging av ny kirke.

 

Kirka er bygget som langkirke med våpenhus og tårn vendt mot vest. Kor og sakristi ble bygget mot øst. Kirka har fire store vinduer på hver langside. Vinduene er smårutete på grunn av at det på den tiden ikke fantes teknologi for å støpe glass. Hver enkelt rute ble derfor blåst(på samme måte som man blåser glass), kløvd på midten og lagt på et plant underlag for å kjøles av.

 

Kirkas totale lengde er 33,5 meter og største bredde er 11,5 meter. Den har 570 sitteplasser.

 

ORGEL

 

I 1865 ble det anskaffet et orgel, som det første på Karlsøy, og i 1867 ble det ansatt organist. Det ble klaget over spillingen, og Selqvist, som hadde anskaffet orgelet, hadde store problemer med finansieringa, slik at ordninga måtte avskaffes. Først i 1906 ble det anskaffet nytt harmonium fra Brødrene Hals som fremdeles er i bruk.

 

LYSEKRONER

 

Når man kommer inn i kirka, legger man merke til de tre lyskronene som henger fra himlingen. Den første, en seksarmet krone i messing, har følgende inskripsjon:

 

DIS KRON HEF VOR ERET - PAVWEL SLVTER WEGEN SELIG NILS ENGELBREC TESSIN ANNO 1624.

 

Historien bak denne lysekrona kjenner vi. Tessin var jekteskipper og omkom på vei til Bergen med fisk. Krona ble gitt av den hollandske fiskeoppkjøperen Wegen, som skulle kjøpe fisken, til minne om Tessin.

 

Den midterste krona med tolv armer, har følgende inskripsjon:

 

GIVET AF DEM DER ØNSKER LÆR HERRE MIG AT LEVE CHRESTELIG NAAR IEG SKAL SAAVE HEN FØR OS DA TIL DET RETTE HIEM DAVILVI HERREN LAAVE LAD OS I FRED HENSAAVE AO 1785.

 

Den tredje lysekrona som også har tolv armer, har denne inskripsjonen:

 

DENNE KRONE ER GIWET AF HANS PEDERSEN GRAM OG HUSTRU MARGRETA ANTØNESDATTER TIL KARLSØ KIERKE ANNO 1780.

 

Prekestolen, som har fem felt omgitt av søyler med forgylt innfatning, har etter sigende en interessant historie bak seg. Hans F. Lockert, som har gitt prekestolen til kirka, var fisker fra Vannøy. Under en storm veltet båten hans, men han klarte og klamre seg fast til hvelvet på båten. Han skal da ha sagt at hvis han overlevde dette, skulle han gi noe til Karlsøy kirke.

 

Prekestolen har denne inskripsjonen:

 

DENNE PREKESTOL GIVET AF HANS F. LOKERT AO 1785.

 

Altertavla har to felt og ”fotstykke”. Det nederste feltet viser innstiftelse av nattverden og det øverste korsfestelsen.

 

Fotstykket har inskripsjonen SOLI DEO GLORIA (Gud alene æren) JEREMIAS ELIASSEN FIGENSCOW. MARGARETA PEDERSDATTER ANNO 1728 D 30 OCTOBER. Stilen er en overgang fra barokk til rokokko.

 

I kirkeskipet henger et stort maleri (235 x 95 cm). Motivet er Jesus for Pontius Pilatus og det høye råd. På bildet er det 26 menneskefigurer hvor hovedpersonene er Frelseren med bundne hender og tornekrone, ypperstepresten Kajfas og Josef av Arimitrea. Under motivet står Pilatus’ dom på latin. Her er lerretet delvis ødelagt, og det meste av skrifta er derfor uleselig. Ramma rundt har følgende inskripsjon: GUD TIL ERRE KARLSØ KIERKE TIL ZIRRAT BEKAASTET AF HANS HANSSØN OG REBECHA TORBENS DATTER ANNO 1697.

Døpefonten er også svært gammel, men vi vet ikke når den ble laget. Dåpsfatet er av kopper og har blomsterbukett som motiv i bunnen og med bladkrans rundt kanten. Dåpsmugga er fra 1825 og gitt av sokneprest Bugge.

 

Den mest markante soknepresten i Karlsøy, var utvilsomt Dr. Alfred Eriksen, som kom hit som prest i 1891. En av hans prekener i kirka viste klart hans sympati for småkårsfolk. Han starta i 1902 sin egen avis Nordlys, på øya. Han var selv redaktør og hans første leder markerte klart hva han ville med avisa Avisa er i dag landsdelens største.

 

Det er to kirkeklokker i tårnet. Den ene med innskrifta:

 

ME FECIT PAULUS GOTTLOB LEBRECHT IN BERGEN 1798.

 

Den andre og største: TRONDHJEM 1873.

 

Hvis vi ser på to av lysekronene, prekestolen og den ene kirkeklokka, er disse gitt som gaver til kirken rundt 1780. Av dette kan vi tenke oss at det på den tiden har vært godt fiske og at det har vært en viss velstand blant folk.

 

I årene 1991/92 ble det via statlige sysselsettingsmidler (kr 412 000,-) foretatt omfattende vedlikehold av bygget.

 

De siste gaver til kirka er ny duk til døpefont (1994) og ny alterduk (2001) som er gitt av Reidun Sandvik, Vannvåg.

 

Karlsøyforeninga har gitt elektriske messinglampetter som er montert på vegg.

 

Siste gang det ble avholdt konfirmasjon i kirka var 04.07.1978 for 31 konfirmanter.

 

Kirka benyttes i dag bare i mindre grad, men den årlige kirkehelga om sommeren holdes ennå i hevd.

 

 Kilder: Karlsøy og Helgøy Bygdebok.

            Karlsøy 1964 – 2004. Et levende øyrike.

            Lokalt arkiv.

 

 

 

Tips en venn Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS | Design av mindResin