Karlsøy Jeger- og fiskerforening

At publikum uteble kunne ha flere årsaker, men de få som møtte opp fikk oppleve en strålende dag på det store og vakre Soltindvatnet. Fire ivrige isfiskere meldte seg på, og når to av komiteens medlemmer også skrev seg på deltakerlista, var det seks stykker som konkurrerte i to timer med ett snøre hver. Og så kunne vi ha skrevet noe om forholdene over isen som influerer på hvor sulten ørreten under isen er: Nordøstlig vær, nysnø på isen, flo eller fjære, månefaser, osv. Dette er ofte studier og diskusjoner på relativt høyt nivå i slike kretser, men vi skal heller skrive noe om selve konkurransen.

For fisken var aldeles umulig og ville ikke bite på fem, av de seks snørene med alskens godsaker festet på kroken. Men, en gammel storfisker og friluftsmann, opprinnelig fra Grunnfjorden på Ringvassøya, klarte å lure en vakker firehektos ørret i perfekt Soltindvatnkvalitet. Og til alt overmål ble det gjort med en røyeblink…. Altså er det slik at når alt annet er umulig på Soltindvatnet, er det bare å senke ned en røyeblink, og middagen er sikret…?

Den glade storfiskeren kunne med denne ene fisken hale i land tre premier. Nemlig for størst fisk, minst fisk og flest fisk. Og med tungt lastet sekk kunne han returnere som isfiskemester i tre klasser, alt dette mens solen skinte på blå himmel over Soltindvatnet. Snakk om at livet er herlig.

Fem andre isfiskere kunne kvittere ut en nydelig dag i guds frie natur, og med hver sin trøstepremie for iherdig deltakelse kunne også disse fornøyd returnere til sivilisasjonen.

Hvem han var, han som ble mester? Roar Jakobsen er navnet. Så vet dere det.