Bråtebrenning har tradisjonelt sett blitt brukt til å kvitte seg med gress og halm. Støv- og sotutslipp fra bråtebrannrøyk er bærere av helsefarlige stoffer som er kreftframkallende.
Bråtebrenning skal ikke brukes som en generell måte å kvitte seg med avfall på. Tre, kvist og annet hageavfall skal legges som kaldkompost eller leveres til avfallsmottak . Dersom bønder og andre jordeiere kutter halmen og pløyer den ned unngås bråtebrenning, samtidig som mineraler bevares i jorda. Med andre ord er det mest fornuftig å ikke å brenne gras eller halm. Og det gjelder selvsagt like mye for huseiere med plen som for bønder og andre.
Det skal søkes til brannvesenet og miljørådegiver om godkjenning før oppstart av bråtebrenning tar til. Den som gjør opp ild er ikke fritatt for ansvar selv om tillatelse foreligger. Vedkommende skal i tillegg til varsling til myndighetene og 110-sentralen, tilrettelegge med brannforebyggende sikringstiltak som slokkeutstyr og vakt for å hindre at brann kommer ut av kontroll. Brenning som fører til utrykning fra brannvesenet kan medføre krav om kostnadsdekning fra kommunen.
Husk at det generelt er forbud mot å gjøre opp ild i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen i tidsrommet 15. april til 15. september. Utover dette har enhver generell plikt til å utvise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan medføre brann uavhengig av årstid.